Hva er egentlig en hybel, juridisk sett?
Innenfor plan- og bygningsretten snakker man om boenhet. I husleieloven brukes begrepet husrom.
Det finnes ingen juridisk definisjon av begrepet hybel eller hybelleilighet. Ifølge forarbeidene til husleieloven § 1 ligger terskelen lavt (NOU 1993:4):
«Det må i det minste kreves at husrommet har vegger og tak, slik at disse gir ly mot vær og vind. Hvor mye som skal kreves for å karakterisere bygningsmessige innretninger som husrom, må overlates til rettspraksis.»
Plan- og bygningsloven har derimot langt strengere krav før noe kan brukes som hybel. Byggteknisk forskrift (TEK 17) § 1-3 definerer boenhet slik: bruksenhet som har alle hovedfunksjoner og som skal brukes til boligformål. En boenhet skal ha følgende hovedfunksjoner: stue, kjøkken, soverom, bad og toalett.
En hybel kan både være selvstendig boenhet og en del av en annen boenhet.
Direktoratet for Byggkvalitet skriver i sin veiledning:
«Er hybelen en del av en boenhet må boenheten som helhet oppfylle kravene om tilgjengelighet. Et enkelt rom som leies ut i for eksempel en enebolig, regnes som en del av boligen og inngår i samme branncelle. En leilighet som skilles fra en bolig og per definisjon utgjør egen boenhet, må skilles fra den øvrige boligen med branncellebegrensende bygningsdeler.»
Hyblifisering. Tidlig på 1990-tallet dukket begrepet «hyblifisering» opp. Er det en trussel mot øvrige beboere at leiligheter deles opp til små enheter som leies ut? Både i eierseksjonsloven og borettslagsloven er dette nå lovregulert. Eierseksjonsloven § 24 synende ledd fastsetter at korttidsutleie av hele boligseksjonen i mer enn 90 døgn årlig er ikke tillatt. Etter borettslagsloven § 5-4 er grensen 30 dager.
Hybel – oppsummert: Midlertidig tak over hodet, inkludert en rekke lovbestemmelser som spenner fra byggtekniske krav til regler om leiekontrakten.
