Nabovarsel. En gjenboer har krav på nabovarsel, etter de samme reglene som gjelder for naboer, plan- og bygningsloven § 21-3. Presisering av reglene om varsling av gjenboere står i byggesaksforskriften (SAK) § 5-2.
Klagerett. En gjenboer har såkalt «rettslig klageinteresse» og kan klage på vedtak, se plan- og bygningsloven § 1-9 og forvaltningsloven § 28. Verken gjenboer eller naboer er i utgangspunktet part i byggesaken etter reglene i forvaltningsloven § 2 e. Men status som part vil kunne etableres når et nabovarsel er besvart, eller et vedtak er påklaget. Da gjelder forvaltningslovens mer omfattende regler for parter også for gjenboere.
Den gode nabo. Grannelova, også kjent som naboloven, regulerer rettigheter og plikter mellom naboer. Loven er fra 1961, og ble altså utformet i en tid da det ikke fantes noen landsdekkende plan- og bygningslov. Mye av nabolovens praktiske funksjon dekkes i dag gjennom plan- og bygningslovens regler om medvirkning og varsling av berørte interesser. Det viktigste å vite i denne sammenheng er at lovens begrep naboeiendom/granneeigedom skal tolkes vidt. Det er ikke noe krav om felles eiendomsgrense. Alle som blir berørt av et tiltak, omfattes av grannelovas nabobegrep. Også gjenboere.
Og husk plan- og bygningslovens formålsparagraf. Her står det:
Vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser. Ingen tvil om at dette også dekker gjenboere.
