Avstandskrav kan være så enkelt, men likevel så vanskelig. Hold tungen rett i munnen for riktig beregning!

Plan- og bygningsloven setter krav til byggverkets plassering, høyde og avstand til nabogrense i § 29-4. Bestemmelsens første ledd regulerer plassering og høyde, mens andre ledd regulerer avstand til nabogrense. Det generelle avstandskravet på 4 meter fremstår som et minstekrav, ettersom bestemmelsen angir krav for avstand som «minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter». Høydeberegning blir derfor aktuelt både etter første og andre ledd. Departementet har imidlertid uttalt at det er ulike måleregler for bestemmelsens første og andre ledd.

Hensyn og utgangspunkt for avstandskrav

Hensyn og formål bak avstandskrav er først og fremst branntekniske hensyn, men også for å sikre tilstrekkelig med luft og lys mellom byggverk, hvorav påvirkning av bokvaliteter på eiendommen og omkringliggende eiendommer i form av inn- og utsyn står sentralt.

Noen hovedregler er allmenn kjente; som 4-metersregelen (pbl. § 29-4 andre ledd), samt unntak for 1 meters krav for frittliggende garasje eller uthus (SAK10 § 4-1 første ledd bokstav a).

Avstandskrav blir håndhevet strengt og krever nøyaktighet. Det er derfor alltid viktig å sjekke av forutsetninger bak et hvert avstandskrav, enten det fremkommer av plan, lov eller forskrift, for å være trygg på riktig anvendelse. Det lempeligere avstandskravet for garasje/uthus forutsetter for eksempel på at bygget ikke brukes til beboelse – hvor samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) ikke overstiger 50 m2.

Så fremt eiendommen ikke er omfattet av plan med angitt(e) byggegrense(r) og byggehøyde(r), må en se hen til bakgrunnsretten som kommer forholdsvis klart til uttrykk i plan- og bygningsloven (pbl.), byggteknisk forskrift (TEK17) og saksbehandlingsforskriften (SAK10). Pbl. § 29-4 angir hovedregel om avstand, mens en rekke unntaksregler er spesifisert i SAK10 § 4-2. TEK17 angir videre beregnings- og måleregler i kap. 6; eksempelvis høyde i § 6-2.

Avstandskrav er sjeldent vanskelig å forstå i seg selv. Beregningsreglene kan derimot skape tvil rundt anvendelse i praksis. En kan derfor oppnå viktig veiledning ved å se hen til tolkningsuttalelser, rundskriv og veilederen Grad av utnytting.

Ulike måleregler for pbl. § 29-4 første og andre ledd

Ser en nærmere på ordlyden i pbl. § 29-4, regulerer første og andre ledd ulike forhold – byggverkets plassering og høyde vs. avstand til nabogrense.

I denne sammenheng kan det for eksempel vises nærmere til formuleringer fra henholdsvis rundskriv H/8-15 (side 6) og veilederen Grad av utnytting (side 44):

«Høyde som beskrevet i plan- og bygningsloven § 29-4, er gjennomsnittlig gesimshøyde mot vedkommende nabogrense, målt i forhold til planert terrengs gjennomsnittsnivå langs fasaden.»

«Reglene fastslår høyde som gjennomsnittlig gesimshøyde for fasaden mot tilliggende nabogrense, jf. pbl. § 29-4 og videre TEK10 § 6-2.»

I lys av disse formuleringene, kan det oppfattes som at høyde i pbl. § 29-4 kan beregnes likt for bestemmelsens første og andre ledd.

Departementet har imidlertid oppklart ved tolkingsuttalelse av 16.10.23  at dette beror på en misforståelse – Det er ulike måleregler for første og andre ledd;

  • Pbl. § 29-4 første ledd regulerer byggverket høyde og plassering. Her må høyde forstås som gjennomsnittlig gesimshøyde, målt i forhold til planert terrengs gjennomsnittsnivå langs hele byggverkets fasade.
  • Pbl. § 29-4 andre ledd regulerer minsteavstand til nabogrense. Her må høyde forstås som gjennomsnittlig gesimshøyde målt i forhold til planert terrengs gjennomsnittsnivå langs den fasaden som vender mot nabogrensen.