Bakgrunn og lovanvendelse
I saken ble det fastslått at omgjøringen fra næringsformål til boligformål ikke hadde blitt søkt om, i strid med kravene i plan- og bygningsloven. Dette utgjorde en ulovlig bruksendring etter § 20-1 første ledd bokstav d. Retten understreket at A, som eier av bygningen, hadde unnlatt å søke om nødvendig godkjenning, og dermed overtrådt kravene om bruksendring til bolig.
Retten viser til plan- og bygningsloven § 32-9, som straffer den som forsettlig eller grovt uaktsomt bruker et bygg uten nødvendig tillatelse med bøter eller fengsel på inntil 1 år I vurderingen av om overtredelsen er vesentlig, legger lagmannsretten vekt på flere momenter som omfang, virkninger og skyld.
Omfanget av overtredelsen
Lagmannsretten understreker at overtredelsen ikke kan vurderes isolert, som et enkelt tilfelle av bruksendring uten søknad. I stedet tas det hensyn til at A, i perioden fra 2017 til 2022, regelmessig har leid ut bygningen som leilighet til flere personer, uten å ha søkt om den nødvendige bruksendringen. Dette gjør at overtredelsen får et betydelig omfang, da det dreier seg om en ulovlig bruk over flere år, og dermed en langvarig ulovlig aktivitet.
Fare for liv og helse
Lagmannsretten påpeker at det ikke nødvendigvis er behov for å bevise at den manglende søknaden direkte førte til fare for liv eller helse. Det var tilstrekkelig at manglende søknad og godkjenning fratok bygningsmyndighetene muligheten til å kontrollere at bygningen oppfylte nødvendige sikkerhetskrav, som igjen kan ha medført en potensiell risiko for beboernes sikkerhet.
Økonomisk fordel
Videre legger retten vekt på at A har oppnådd økonomisk fordel gjennom utleien. A har fått leieinntekter på omtrent 122 500 kroner etter skatt, noe som understreker at han har hatt økonomisk gevinst fra den ulovlige bruken. Denne økonomiske fordelen gjør overtredelsen mer alvorlig etter rettens vurdering.
Planmessighet
Retten finner det avgjørende at utleien har vært regelmessig og ikke sporadisk, slik som A hevdet. Denne langvarige bruken tyder på at overtredelsen var planmessig, og at A har hatt kunnskap om at endringen fra næringsbruk til boligbruk uten tillatelse var ulovlig.
Forsett
Lagmannsretten vurderte også at A handlet med forsett, basert på at han ikke søkte om nødvendige tillatelser, til tross for at han var klar over at omgjøringen var en betydelig endring fra bygningens opprinnelige formål. I tillegg ble det vist til en uriktig forklaring gitt til politiet, som understøtter at A hadde kjennskap til at han hadde handlet i strid med loven.
Vesentlig overtredelse
Etter å ha vurdert de ulike momentene, konkluderte lagmannsretten med at A hadde begått en vesentlig overtredelse av plan- og bygningsloven. A ble idømt bot på kr. 35 000,-, subsidiært 35 dagers fengsel. I forelegget til kommunen ble det også krevd inndragning av kr. 122 500,-, som tilsvarer leieinntekter etter skatt i perioden. Lagmannsretten frifant han for krav om inndragning.
Dommen understreker hvor alvorlig brudd på søknadsplikten kan være, og hvordan flere faktorer som økonomisk gevinst, fare for liv og helse, og en planmessig overtredelse kan føre til strengere straff.
