Populært om upopulært. Ekspropriasjon er avledet fra latin, og betyr at man må gi fra seg sin eiendom ufrivillig. Riktig nok i bytte mot erstatning. Men likevel. Emnet vil alltid være forbundet med visse negative vibber. Bokens mottakelse taler for seg: Den er allerede populær.
– Vi har forsøkt å skrive en bok vi selv har savnet, forklarer Fredrik. Dette fagfeltet berører mange forskjellige lover. Vår ambisjon har vært å forklare sammenhengen i reglene.
Ingrid underviser kommende jordskiftekandidater, studenter under programmet Master i eiendomsfag. Her er allerede boken pensum. Det har vært et løft at det grunnleggende materialet nå er samlet mellom to permer, med det overkommelige omfanget på 240 sider. Katrine legger til at hun regner med at boken kan bli et nyttig innføringsverktøy også for jusstudenter med ekspropriasjonsrett som valgfag.
Oreigning = ekspropriasjon. Tre lover har tradisjonelt vært sentrale på området: Ekspropriasjonserstatningsloven, Oreigningslova og Skjønnsprosessloven. Da oreigningslova kom i 1959, var ambisjonen å samle alle hjemlene for ekspropriasjon som fantes rundt omkring i smalere særlover. Blant eksemplene fra den gang var behovet for å skaffe arealer til gravplass, apotek, skibakke og mye annet. I dag er plan- og bygningsloven den klart praktisk viktigste loven. Hovedregelen følger av pbl. § 16-2 som sier at kommunestyret kan foreta ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan. Alle arealformål som kan inngå i en reguleringsplan, kan i prinsippet derfor også gjøres til gjenstand for ekspropriasjon.
Spesiell x 3. Ekspropriasjonsrett har mange særtrekk.
– Treganger ’n gjelder, forteller forfatterne: Ekspropriasjon er spesiell forvaltningsrett (egne saksbehandlingsregler). Det gjelder en spesiell prosessordning (egne spilleregler for domstolene). Og det er spesielle regler om erstatningsutmålingen, forklarer forfatterne.
Kroner og øre. Det er vanskelig å komme unna de økonomiske sidene når det handler om ekspropriasjon. Erstatningsreglene utvikles gjennom saker for domstolene, med Høyesterett i spissen. Det er mye praksis på området, og «kort forklart» guider gjennom det viktigste.
– Her i landet er vi Nordisk mester i domstols-aktivitet på ekspropriasjonsrettens område, ler Fredrik. Men at dommere også skal ha som jobb å fastsette kapitaliseringsrenten (beregning av fremtidig tap i dagens penger), er ikke like opplagt, mener forfatterne. Den oppgaven kunne nok like gjerne vært satt bort til økonomer.
I tillegg til at erstatningsutmålingen selvsagt må bli riktig, er det viktig at man er sikret å få dekket omkostningene ved å gå gjennom en ekspropriasjonssak, ifølge forfatterteamet.
Full erstatning? Mange forbinder ekspropriasjon med bestemmelsen i Grunnloven § 105 om retten til full erstatning.
Rådighetsinnskrenkning. Det er i dag sikker praksis at bestemmelsen dekker situasjonene der man mister eiendomsretten. Når rådigheten over eiendommen begrenses, slår ikke erstatningsregelen inn. Dette er nok som hovedregel i tråd med internasjonal standard og vernet om eiendomsretten som også er beskyttet gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Eiendommen og samfunnet. Enhver reguleringsplan er en rådighetsinnskrenkning, konstaterer Fredrik Holth. Muligheter for noen, innebærer begrensninger for andre. I sum skal arealene forhåpentlig forvaltes på en samfunnsmessig forsvarlig måte. Fredrik har en LL.M-grad fra Humboldt Universitet Berlin, og siterer den tyske konstitusjonen, som oppsummerer ekspropriasjonsrettens kjerne:
Eiendom forplikter
«Eigentum verpflichtet. – Grundgesetz für die Bundesrepublik Deutschland, Art 14»
