Lurer du på hvor Aasen var da konsesjonsloven av 1974 ble opphevet, da arealgrensen ble senket, eller da forkjøpsretten forsvant? Det korte svaret: Hun var i Landbruksdepartementet.
– Jeg har jobbet med landbruksjuss i hele mitt yrkesaktive liv, forteller Ingrid. Fra mitt sete her i departementet har jeg vært med på alle lovendringene fra 1986 og fremover.
Vi tillater oss å omtale henne som ekspert. Med god margin.
Konsesjon, forkjøpsrett og priskontroll er myndighetenes virkemidler for å kontrollere omsetning av eiendom. Konsesjon handler om bruk, vern og fordeling. Først og fremst landbrukets produksjonsarealer. Dagens konsesjonslov er fra 2003. Formålsparagrafen viser at nedslagsfeltet er stort. Blant annet er framtidige generasjoners behov, behovet for utbyggingsgrunn, og hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser relevante momenter når omsetning av eiendom skal reguleres og kontrolleres.
Nye rundskriv. Direktøren og hennes fagmiljø er aktuelle nå med årets to nye rundskriv. Det ene om konsesjon, priskontroll og driveplikt. Det andre om driveplikt, omdisponering og deling etter jordlova.
Hva er egentlig konsesjon?
– Her kan jeg sitere Austenå, sier Ingrid. Torgeir Austenå var legendarisk jurist og professor ved Norges landbrukshøgskole på Ås. Hans bok om konsesjonsreglene for fast eiendom fra 1970-tallet er fortsatt lesverdig:
Ordet konsesjon betyr godkjenning eller løyve. Det er den tillatelsen man trenger fra offentlige myndigheter for å kunne bli eier, eller for å kunne bruke eiendom eller drive en virksomhet.
Politisk tautrekking. Konsesjonsreglene har alltid vært et stridstema. Eiendom skal være et fristed, et hjem, og for mange en arbeidsplass. Ikke en gjenstand for offentlig kontroll og myndighetsutøvelse. Eller?
Austenå, igjen. Han sa om konsesjonsreglene:
«Blodet har hatt lett for å kome i kok, og argumentasjonen har ofte ikkje halde objektive mål».
Hvordan er det i dag, Ingrid?
– Jeg har vært med på å håndtere mange ønsker og initiativ om regelendringer på min vakt. Det har vært tider med høyt politisk ambisjonsnivå. Og forslag om drastiske kursendringer. Byråkratene har rett og plikt til å varsle om konsekvenser av endringsforslag. Det er vår jobb, rett og slett.
Historien om konsesjonsreglene. Det begynte allerede med statsborgerrettsloven av 1888 som bestemte i § 9 at bare norske og svenske borgere kunne erverve eiendom i Norge. Det opprinnelige utgangspunktet var å beskytte bonden mot «utenbygdsboende». Noen år etter unionsoppløsningen skrev Wilhelm Keilhau en artikkel om konsesjonslovenes rettsgrunnlag i Statsøkonomisk tidsskrift 1914:
Retskampene om koncessionslovene tændte det ganske Norge i brand, flyttet flertal og væltet ministerier og forvandlet selv folk, som ellers dypt foragter alt juridisk væsen, til smaa lynende paragrafhelter.
Trender gjennom tiår. Reglene utviklet seg videre. Frem til 1974 ble konsesjonsreglene gradvis strengere, og omfattet stadig flere eiendommer og flere situasjoner. Et stykke ut på 1980-tallet snudde utviklingen. Trenden de siste 30 årene er at konsesjonsreglene har blitt oppmyket og lempet. Myndigheten er desentralisert. Arealgrensene er senket.
De viktige unntakene. En sentral del av kompetansen på dette fagområdet, handler om å fastslå hvilke eiendommer som til enhver tid ikke er konsesjonspliktige. Det er mange kompliserte tolkningsspørsmål. Formålet med rundskrivene er å veilede. Fagdirektør Aasen deler praktiske eksempler:
– Det har betydning for Konsesjonsplikten om eiendommen er «bebygd». Men ikke alle bygninger er beboelige.
Reglene tolkes strengt. Forfallet skal ha kommet langt før eiendommen anses «ubebygd» i lovens forstand. I motsatt ende har man spørsmålet og bygninger under oppføring. Så lenge det bare er gjort forberedelser som graving og sprenging, regnes eiendommen fortsatt som ubebygd.
Aksjer og opsjoner. Det blir stadig mer vanlig at eieren er en juridisk person, for eksempel et aksjeselskap. Omsetning av aksjer fanges ikke opp av konsesjonsloven. Og hva med en opsjonsavtale? Retten til å bli eier av en eiendom på et senere tidspunkt. Utløses da konsesjonsplikt?
Dette er eksempler på aktuelle problemstillinger som behandles i de nye rundskrivene.
