Framstad Skaare forklarer videre:
– Tinglysing av rettigheter har mange konsekvenser. Vi har rutiner som skal sikre at opplysningene i dette offentlige registeret holder høyest mulig kvalitet.
Hun har flere eksempler på uklarheter som fører til retur uten at dokumentet blir registrert i grunnboka. For bruksrettigheter må det være klart om rettigheten følger eiendommen (såkalt realservitutt), eller om den gjelder en bestemt person. Er det Peder Ås personlig som har rett til båtplass ved brygga? Eller følger retten den som til enhver tid er eier av en eiendom?
Tinglysingsloven § 12 gir de rettslige rammene for hvilke dokumenter som kan tinglyses. Det er viktig å sørge for at dokumentet er tilstrekkelig presist formulert til at registerføreren kan vurdere om vilkårene er oppfylt. Avtale om fordeling av leieinntekter faller for eksempel utenfor denne bestemmelsen, fordi det er en økonomisk avtale mellom to personer. Avtale sameierne imellom vedrørende ansvaret for trappevask og plenklipping faller også utenfor denne bestemmelsen.
Når noen rekvirerer sletting kan det for eksempel være uklart om det er hele dokumentet som skal slettes, eller om begjæringen bare gjelder deler av dokumentet.
«Evigvarende bruksrett til naustet overføres til mine barn.»
Men – hvem er «dine barn»? Rettighetshaverne må identifiseres med fødselsnummer.
Uklare dokumenter er på Kartverkets toppliste over årsaker til at dokumenter sendes tilbake, med uforrettet sak.
Les mer om de vanligste tinglysingstabbene.
Kort oppsummert, hvordan unngår man uklare dokumenter som kommer i retur.
Tinglysingsekspert Haldis foreslår følgende sjekkliste:
Sørg for at det tydelig fremgår:
Hvem – som er rettighetshavere.
Hva – dokumentet gjelder.
Hvor – eiendommen er.
