Dispensasjon eller uttalelse?
Men hvilken offentlig myndighet forholder du deg til og trenger du en uttalelse i en dispensasjonssak eller et vedtak etter vegloven for å komme i mål med byggesaken?
Konsekvensen av å tråkke feil, kan være at det tar lengre tid å komme i mål med byggesaken og at du ikke får startet opp byggingen når du hadde tenkt. Hvem som er riktig myndighet, kan også få betydning for om du i det hele tatt får satt i gang med byggingen. I noen saker kan kommunal bygningsmyndighet være mer positiv til tiltaket enn offentlig veimyndighet, og da kan det bli avgjørende om veimyndighet er vedtaksmyndighet eller kun skal gi en uttalelse til en dispensasjon.
Byggegrense mot offentlig vei
Regulert eller bestemmelser i kommuneplanen
Det første som må avklares er om eiendommen du skal bygge på er regulert og/eller om kommuneplanens arealdel har bestemmelser om byggegrenser langs offentlig vei, se veilovens § 29: «Langs offentleg veg skal det vere byggegrenser fastsette med heimel i denne lova, dersom ikkje anna følgjer av arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven.».
Er eiendommen regulert eller det er bestemmelser om byggegrenser i kommuneplanen, er det kommunal bygningsmyndighet som har kompetanse til å godkjenne en plassering i strid med en byggegrense mot vei. Dette skjer gjennom et vedtak om dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2.
Offentlig veimyndighet skal da kun gi en uttalelse til dispensasjonen. Kommunal bygningsmyndighet kan gi en dispensasjon i strid med en negativ uttalelse fra offentlig veimyndighet, men en uttalelse fra veimyndighet vil ha stor vekt i en dispensasjonsvurdering.
Det er kommunen som har plikt til å sørge for at offentlig veimyndighet får dispensasjonssøknaden til uttale og du kan som tiltakshaver ikke kreve at offentlig veimyndighet gir uttale til dispensasjonen før søknad sendes kommunen § 21-5 og SAK10 § 6-2 annet ledd – Departementet besvarer henvendelse om vegmyndighet kan unnlate å gi samtykke, tillatelse eller uttalelse på henvendelser fra tiltakshaver eller ansvarlig søker – regjeringen.no Offentlig veimyndighet har en frist på 4 uker for å gi uttalelse, se pbl. § 21-5 tredje ledd.
Når det gjelder spørsmålet om hvor byggegrensen langs offentlig vei går, må reguleringsplanen tolkes. Byggegrensen kan enten vises i plankartet eller den kan være angitt i bestemmelsene. I en del eldre reguleringsplaner vises ingen byggegrense langs vei, men da må veglovens byggegrenser på det tidspunkt planen ble vedtatt anses som inkorporert i planen. Eksempelvis gjaldt en byggegrense til alle offentlige veier på 3,5 m, målt fra veikant/ytterkant fortau i perioden 1. juli 1913 – 11. august 1931.
Du må også sjekke om evt. senere vedtatte kommuneplaner gir andre byggegrenser langs vei som går foran eldre reguleringsplaner.
Uregulert og ingen bestemmelser i kommuneplanen
Er eiendommen uregulert og kommuneplanen ikke har bestemmelser om byggegrenser langs vei, er det veilovens bestemmelser om avstand som vil gjelde. Det følger av veilovens § 29 annet ledd at «Byggegrensene skal gå i ein avstand på 50 meter frå riksveg og fylkesveg og 15 meter frå kommunal veg. For gang- og sykkelveg er avstanden 15 meter (anten vegen er riksveg, fylkesveg eller kommunal veg).». Avstanden til vei regnes etter gjeldende veglov fra midtlinjen i kjørebanen eller gang- og sykkelvei.
Det er offentlig veimyndighet som fatter vedtak etter veilovens § 30. Hvilken offentlig veimyndighet som skal fatte vedtak beror på veieier. Er veien kommunal, er det kommunal veimyndighet som fatter vedtak, er veien fylkesvei er det Fylkeskommunen som fatter vedtak og er veien riksvei er det Statens vegvesen som fatter vedtak. For det tilfellet at du trenger et positivt vedtak etter veiloven, vil du kunne komme i en situasjon der du rett og slett ikke får bygget dersom offentlig veimyndighet er negativ og sier nei.
Tillatelse etter veiloven kan du innhente selv, før du sender byggesøknaden til kommunen, se saksbehandlingsforskriften § 6-2 annet ledd § 6-2. Den kommunale bygningsmyndighetens samordningsplikt – Direktoratet for byggkvalitet (dibk.no)
Dersom du ikke har innhentet tillatelse har kommunen en samordningsplikt etter plan- og bygningsloven § 21-5, og må legge saken frem for offentlig veimyndighet. Da skal veimyndighet innen 4 uker fra oversendelse fatte avgjørelse, se pbl. § 21-5 tredje ledd.
Kommunal bygningsmyndighet kan også gi rammetillatelse innenfor sitt myndighetsområde, med forbehold om at igangsettingstillatelse ikke vil bli gitt før forholdet til andre myndigheter er brakt i orden, se pbl. § 21-5 første ledd. Dette forutsetter imidlertid at tiltakshaver enten selv har delt søknaden opp i rammetillatelse og igangsettingstillatelse, eller at tiltakshaver samtykker til en slik oppdeling underveis i saksbehandlingen.
Felles
For det tilfellet at tiltaket du skal oppføre eller etablere ligger innenfor byggegrensen, må det avklares om dette er et tiltak som er i strid med byggegrensen langs vei. De fleste typer tiltak vil kreve dispensasjon eller et vedtak etter veiloven: byggverk, laus kiosk, vareramper, murer og lignende innretninger.
Når du skal argumentere for at du skal få bygge innenfor byggegrensen, må du ta utgangspunkt i å forklare hvorfor du har behov for å bygge innenfor byggegrensen – hva er spesielt for din sak – og hvorfor trafikale hensyn som ligger bak byggegrensene, f.eks. tilstrekkelig sikt, blir ivaretatt selv om du får tillatelse til å bygge.
Avkjørsel
Avkjørsel til offentlig vei må ifølge pbl. § 27-4 første ledd være godkjent av «vedkommende vegmyndighet, jf. veglova §§ 40 til 43.» I veglova § 40 første og andre ledd heter det:
«Avkjørsle frå offentleg veg må berre byggast eller nyttast etter reguleringsplan eller arealdel av kommuneplan etter plan- og bygningsloven.
Ligg det ikkje føre nokon reguleringsplan som nemnd, eller planen ikkje omfattar avkjørsle, må avkjørsle frå offentleg veg ikkje byggast eller nyttast utan løyve frå vegstyremakta.»
Ut fra dette må det kunne sluttes at vegmyndighet kommer inn og skal fatte vedtak dersom reguleringsplan ikke foreligger, eller reguleringsplanen ikke viser avkjørsel til offentlig vei.
Om reguleringsplanen omfatter avkjørsel vil bero på en tolkning av planen, og her kan det oppstå vanskelige avgrensningsspørsmål. En avkjørsel kan f.eks. være vist med pil eller at det i plankartet vises avkjørsler. Det kan også komme frem av planens bestemmelser hvor avkjørselen skal ligge, eller at det mer forutsetningsvis fremgår hvor lovlig avkjørsel skal legges, f.eks. at det i reguleringsplanvedtaket gis uttrykk for at en bestemt avkjøring skal benyttes. Dette er gjerne mer vanlig i eldre reguleringsplaner.
Dersom du skal øke bruken av eksisterende avkjørsel og dette er i strid med gjeldende arealplan, oppfatter vi det sånn at det er offentlig veimyndighet som skal ta stilling til dette gjennom et vedtak etter veilova. Det er imidlertid ikke alltid rett frem å vite om du bygger i strid med reguleringsplanen. Eksempelvis kan plankart vise tomtegrenser og bebyggelse, uten at dette nødvendigvis stenger for ytterligere tomtedeling og utbygging, se uttalelse fra Sivilombudet i sak 2021/2112.
Grensesnittet mellom offentlig veimyndighet og bygningsmyndighets kompetanse i forbindelse med avkjørsler kan være vanskelig. Gjennomfør gjerne en forhåndskonferanse med kommunen i forkant av byggesøknaden, der det kan avklares om du må forholde deg til veimyndigheten.