Norges eldste reguleringsplan – vinneren er kåret

Nå runder vi av konkurransen "Jakten på Norges eldste reguleringsplan" som er arrangert sammen med magasinet Kommunalteknikk.

Kort oppsummert. Dette har vi funnet: Landets arealer styres av et betydelig antall godt modne planvedtak. Som virker i skjønn forening med nye og oppdaterte arealplaner. Mange steder viser det seg at kombinasjonen av gammelt og nytt fungerer særdeles godt. Andre steder jobbes det for bedre løsninger. Av: Marianne Reusch

Takk til alle som har bidratt! Det har kommet inn spennende, interessante og tankevekkende eksempler og erfaringer fra hele landet som vil deles etter hvert. Vi skal ikke påberope oss å ha avdekket nøyaktig hvilken som er den aller eldste, og fortsatt rettslig bindende planen. De store byene Bergen, Trondheim og Oslo sitter på flere gode kandidater. Men gamle planer er overalt. Og den eldste kan være hvor som helst. Hovedpoenget er likevel klart:

vinner av reguleringsplan

Gamle planer er veldig vanlige.

I bunken av innsendte forslag er Roar Askeland trukket ut som vinner. Han er jordskiftekandidat og arealplanlegger i Bærum kommune, og har delt med oss reguleringsplanen for Høvik gård, påbegynt i 1923, vedtatt i 1927. Planlegging tok sin tid den gangen også.

Gratulerer, Roar! Bokpremie er på vei i posten.

En plan som er snart 100 år gammel, og still going..?

Roar Askeland, arealplanlegger i Bærum kommune. Foto: Vegard Martinsen.
Roar Askeland, arealplanlegger i Bærum kommune. Foto: Vegard Martinsen.

– Ja, jeg behandler fortsatt søknader og svarer på spørsmål om denne planen. Den står fortsatt sterkt og forvaltes strengt.

Mye har selvfølgelig endret seg på disse årene. Noe du særlig vil fremheve?

– Synet på tomtestørrelse er et annet i dag. Dette er en utparselleringsplan. Tomtene på den tiden ble planlagt med raus størrelse, 2-4 mål per hus var gjerne passende.

Unngår dispensasjoner. En vanlig utfordring med eldre planer er et økende behov for dispensasjoner for å møte dagens behov. Hvordan løser dere dette?

– Vi ønsker normalt ikke å dispensere. Isteden ser vi på muligheten for å endre deler av planen, med et politisk vedtak, innenfor rammene av de reglene som gjelder for dette. Et eksempel er at det gjennom endring av et område i planen legges opp til mindre tomter for et aktuelt areal, i tråd med oppdatert syn på tomtestørrelse. Samtidig unngår vi da å måtte oppheve hele planen.

Romslige tomten på Høvik anno 1927
Romslige tomten på Høvik anno 1927.

Dette er et godt grep som mange vil kunne ha nytte av å merke seg!

Fra Grimstad har arealplanlegger Stefan Jonsson delt med oss reguleringsplanen for sentrumsområdet i Fevik, tidligere Fjære kommune. Planen er datert 1950 og ble vedtatt i 1954. Bokpakke er sendt i posten til Stefan i Grimstad også!

Fevik før og nå
Fevik før og nå.

– Det originale plankartet er nærmest et lite kunstverk! Deler av planen er erstattet, men for øvrig gjelder den fortsatt, forteller Stefan Jonsson. Området er naturligvis utbygget og fortettet i løpet av mer enn 60 år. Men man kan fortsatt se konturene av den opprinnelige strukturen i planen.

I Kommunalteknikks påskenummer kommer vi med en artikkel som tar for seg erfaringer, nyttige tips og veiledende sjekklister for alle som forholder seg til reguleringsplaner av eldre årgang.

Planer er ingenting, planlegging er alt