Søknadsplikt
Etter plan- og bygningsloven er oppføring av bygningstekniske installasjoner et søknadspliktig tiltak. Utgangspunktet er at solcelleanlegg er å anse som en bygningsteknisk installasjon, og derfor er underlagt søknadsplikt.
I enkelte tilfeller kan likevel oppføring av solcelleanlegg være unntatt søknadsplikt.
Av byggesaksforskriften § 4-1 første ledd bokstav e nr. 4 følger det at installering av «enkle installasjoner» i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle er unntatt fra kravet om byggesaksbehandling, såfremt tiltaket ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, tillatelser eller annet regelverk.
Oppføring av et solcelleanlegg på tak eller vegg på en enebolig vil for eksempel kunne være en «enkel installasjon» som er unntatt søknadsplikt.
Størrelsen og omfang på solcelleanlegg er imidlertid svært varierende. Det må derfor foretas en konkret vurdering av hvert enkelt tilfelle.
Merk også at oppføring av et solcelleanlegg etter en konkret vurdering kan anses som en søknadspliktig fasadeendring. Dette fordi tak regnes som en del av bygningens fasade.
Avgjørende for om tiltaket er søknadspliktig er om fasadens karakter endres vesentlig. Dette avhenger bl.a. av bygningens kulturminneverdi og arkitektur, men også strøkets karakter. Om området har en enhetlig karakter, f.eks. grupper av hus som er utformet med et enhetlig arkitektonisk uttrykk vil oppføring av solcelleanlegg typisk være søknadspliktig.
Dersom bygget har avklart kulturminneverdi eller oppføring av solcelleanlegg vil komme i konflikt med bestemmelser eller intensjon i reguleringsplan, vil det alltid være søknadspliktig.
Stavanger kommune har for eksempel vurdert at oppføring av solcelleanlegg på tak i området trehusbyen var søknadspliktig. Og med henvisning til boligens beliggenhet, i trehusbyen, var det kommunens oppfatning at solcelleanlegg ikke passet til husets fasade og områdets karakter. Søknad om oppføring av solcelleanlegg ble dermed avslått.
Gjelder plan- og bygningslovens høydebestemmelse for oppføring av solcelleanlegg på flatt tak?
Plan- og bygningsloven § 29-4 inneholder høydebegrensninger for bygninger. Bestemmelsen begrenser bygningers gesimshøyde til 8 meter og mønehøyde til 9 meter. Bygninger med gesimshøyde over 8 meter og mønehøyde over 9 meter kan bare føres opp dersom kommuneplan eller reguleringsplan åpner for dette.
I en uttalelse fra februar 2024 uttalte departementet at høydebegrensningene i plan- og bygningsloven § 29-4 etter en konkret vurdering kan gjelde for solcelleanlegg på et flatt tak
Når solcelleanlegg skal etableres på eksisterende bygninger oppstår spørsmålet om anlegget skal anses som en del av bygningskroppen eller om det skal vurderes som et isolert tiltak. Hvis det regnes som en del av bygningskroppen må solcelleanlegget medregnes i byggets høyde.
I uttalelsen fra februar 2024 la departementet til grunn at plassering av et solcelleanlegg på en eksisterende bygning må ses i sammenheng med, og vurderes ut ifra, at det er en del av et eksisterende bygg. Tiltak på eksisterende byggverk skal prosjekteres og utføres i samsvar med krav gitt i eller med hjemmel i loven, jf. pbl. § 31-2 første ledd. Ved hovedombygging gjelder kravene etter plan- og bygningsloven i sin helhet. For andre tiltak enn hovedombygging, gjelder relevante krav i loven.
Under henvisning til hensynene bak høydebestemmelsen i pbl. § 29-4 uttalte departementet at høydebegrensningene kan være et relevant krav ved oppføring av solcelleanlegg på flatt tak. Dette beror på en konkret vurdering av den enkelte sak. Det avgjørende for vurderingen er i hvilken grad tiltaket påvirker hensynene pbl. § 29-4 er ment å ivareta.
Solcelleanlegg kan være bevegelige og kan derfor ha varierende. Departementet mente derfor at anleggets maksimale høyde bør legges til grunn når bygningens høyde skal beregnes.
Departementet uttalte seg om dette i forbindelse med en henvendelse fra Austevoll kommune med spørsmål om tolkningen av pbl. § 29-4 første ledd tredje setning ved oppføring av solcelleanlegg på flatt tak.
Solcelleanlegget Austevoll kommune brukte som eksempel hadde flater på ca. 1 x 2 meter og en dybde på 0,5 meter når det lå flatt på taket. Anlegget var bevegelig og i oppreist stilling ville anlegget ha en maksimal høyde på ca. 2,8 meter.
Ettersom departementet har uttalt at det er anleggets maksimale høyde som bør legges til grunn ved beregningen av høyden vil man i et tilfelle som dette ta utgangspunkt i at anleggets høyde er 2,8 meter ved høydeberegningen etter pbl. § 29-4.
Les hele uttalelsen til departementet her.
